Hello!

Det ble plutselig stopp i det aller meste her i april. Jeg klarte å gå på den smellen å bli overtrent, og skjønte ikke at det var det som hadde skjedd før godt uti august. Da var det imidlertid så kort tid igjen til halvmaraton at det ikke var aktuelt å skippe det, men kutte brutalt på treningsmengden og prøve å surfe på overskuddet.

Det gikk greit, og jeg klarte å komme i mål på under to timer, som var målet mitt for høsten. Litt surt at jeg antakelig kunne løpt fortere dersomatte hvisomatte, men sånn kan man jo egentlig ikke tenke. Så; årets største mål er nådd, jeg er fornøyd!

10665534_763223940390341_1796033945_n

1:57:13 ble tiden, alt gikk etter planen frem til ca. 18 km, da var verden stort sett bare piss.
Men det gikk over!

 En ting er i hvert fall sikkert; dette har jeg lært mye på. Ikke bruke opp overskuddet, men ta vare på det. Og ikke trene tusen økter i uka, bare fordi jeg klarer det. Da MÅ det jo smelle til slutt :)

På grunn av dette ble avkoblingsperioden etterpå mye lenger enn jeg hadde tenkt, og motivasjonen har skrantet noe alvorlig. Jeg tror imidlertid jeg skal klare å hente meg inn igjen, men først: ta det med ro og samle krefter. Dette kostet mer enn jeg liker. ;)

Leave a Reply