Et comeback, sånn cirka

Jeg trente i går. Ville bare nevne det, for det var ganske vondt og veldig deilig.
Godtvondt, om du vil.

ye

Etter nesten to måneder ute på grunn av unødvendig antibiotikakur, en dustete halsbetennelse og noe grums i bronkier og muligens lunger, fant jeg ut at jeg ikke kunne vente lenger.

Det er fortsatt igjen litt slim i halsen, men jeg hoster ikke lenger, og kroppen skriker etter å gjøre noe annet enn å sitte stille i over ni timer på jobb. Så jeg troppet opp på døren til en ny PT i går.

Hovedgrunnen til at jeg tror det kan være lurt, er at da er det alltid noen som sjekker at jeg har gjort det jeg skal mellom øktene. Jeg liker ikke å møte opp uten å ha gjort «leksene», så da er det gode muligheter for at jeg legger ned den treningsjobben som trengs for å komme igang på skikkelig igjen.

Økta i går var helt ok, og handlet mest om å sjekke ståa. Det var ikke så ille som fryktet, bortsett fra at jeg sliter noe fryktelig med chins, og det var der jeg hadde størst framgang den uka mellom halsbetennelse og lungetøys hvor jeg rakk å trene. Så det var jo litt tungt.

Sånn ellers fikk jeg krampe i leggen da jeg skulle prøve meg på noe situps, og da sa treneren at det var nok for i dag, og god kveld.

Det kan jo bare bli bedre.

 

Leave a Reply