Archive of ‘Løping’ category

Nye medlemmer i skoparken


I dag gikk jeg til Löplabbet og ba pent om hjelp til å finne nye mengdetreningssko, siden de jeg har er blitt litt slitne. Jeg fikk både hjelp, sko og lynkurs i teknikk, og nå ser skoparken min sånn ut:

shoes

Vi kan hilse på dem. Fra venstre mot høyre:

1. Øverst til venstre, hvite: Mizuno Wave Rider 16. Brukes mest på bane.
2. Knallgulgrønne: VivoBarefoot ONE
. Nye i dag, forfotsko (nulldropp)!
3. Brooks PureFlow 4. Nye i dag, mengdetrening (lavdropp).
4. Adidas Adizero Adios Boost 2.0. Konkurransesko.
5. Brooks GTS 13. Mengdetrening.
6. Nike Lunarfly 4. Egentlig ikke til trening. Brukes når jeg går langt/er på jobb.
7. Salomon Trail SCS GTX. (Haha, alle disse bokstavene!) Terrengsko.
8. Nike Free 5.0. Brukes til å gå i eller trene styrke

in the choice of therapy (shared decision making)of men aged 40 and above identified ED as the health issue generic viagra.

.

(Jeg har også hatt noen eldre Adidas- og Nike-modeller som er kassert, men dette er nåværende park. I tillegg hadde jeg også et par Karhu Strong Fulcrum Ride som er de beste skoene jeg noen gang har hatt på foten. Måtte kastes i fjor, modellen er utgått, og jeg hadde kjærlighetssorg i tre måneder.)

De to nyeste er altså de knallgrønne (Vivobarefoot) og de blå (Brooks) ved siden av. Jeg fikk en liten a-ha-opplevelse på mølla i dag, da jeg prøvde nulldroppskoene. Jeg lander vanligvis på mellomfot når jeg løper, noe jeg har trent meg opp til etter å alltid ha landet på hælen tidligere.

Med nulldroppskoene og med en kadens («løpetakt») på opp mot 180 steg i minuttet, ble jeg tvunget frem på forfoten, og fikk et mer effektivt steg og en bedre løpsteknikk. Jeg har også en knekk i hofta (er litt svak der), og den ble også rettet opp litt da jeg fikk skutt frem hofta mer og jobber litt annerledes med beina.

Brooks-skoene har også lavt dropp (4 mm), så jeg håper at jeg med litt tid og stunder kan klare å trene opp løpeteknikken min. Akkurat nå er den jo bare trist, noe som i grunnen også beskriver hele kroppen for øyeblikket. Den er rett og slett litt lei seg fordi jeg er i så dårlig form. Men det har jeg jo alle mulige forutsetninger for å rette på nå!

I dag blir det altså Tordenskioldløp. Eller for meg: Tordenskiold-jogg. Jeg er på ingen måte i stand til å løpe en mil i konkurransefart nå, så jeg håper jeg klarer å beholde humøret etter å ha kommet i mål til det som blir min dårligste mil-tid på en stund.

Over og ut fra JoggeJanne.

Ikke akkurat EPO


I vår er jo målet mitt (som jeg har skrevet før) å stille i så mange konkurranser jeg har overskudd til, og lære meg å takle konkurransenerver, samt godta at jeg er i dårligere form enn i fjor på denne tiden. Så jeg har ivrig meldt meg på terrengløp i regi av bedriftsidretten her i Trondheim.

På torsdag skulle det løpes 4 km i terrenget ved Dragvoll/Bekken gård, og jeg tenkte at det måtte være overkommelig, selv for meg som har hatt lite hardtrening i det siste
. «Fire kilometer, det er jo bare flatt jern hele veien», tenkte jeg
.

Skjermbilde 2015-05-09 kl 
. 18.56.05

Jeg skal ikke gå så nøye i detalj på dette løpet, men det var helt forferdelig tungt og til slutt også vondt. De første to kilometrene gikk greit, men de siste to var bare fæle, og på et tidspunkt var jeg oppe i 6:00/km, selv om det nesten var flatt! Det føltes som det gikk baklengs, og de siste 300 metrene gjennomførte jeg bare på ren vilje og i vill panikk ved tanken på at han bak meg skulle ta meg igjen.

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 18.56.21

Den siste kilometeren hadde jeg hold i sida, og jeg fikk det ikke bort verken med pusteteknikk eller ved å senke farten. Det der må jeg lære meg, altså. I tillegg ga jeg blod for en liten uke siden, og jeg tror kanskje det er en god grunn til at formen er så (unnskyld uttrykket) ræv

1. Informed patient choice buy viagra online improve bone mass, muscle mass, strength and frequently.

.

Jeg tappet ikke mer enn de vanlige 450 ml, men jeg har skrale jernlagre, selv om blodprosenten er fin, og det har gjort at jeg ikke alltid har fått lov å gi. Så nå må jeg begynne å spekulere på om jeg skal ta en pause til jeg er ferdig med løpssesongen
. Jeg ønsker jo meg mest i verden å få kunne løpe halvmaraton til høsten igjen, dersom jeg får lagt ned litt skikkelig treningsarbeid og får være frisk. Men da må jeg vurdere litt om jeg skal gi blod, og det føles fryktelig egoistisk å la være, bare fordi jeg skal klare å løpe litt fortere ;)

Over og ut fra tidenes verste terrengløper (enn så lenge).

 

6 x 1200 m

11191296_704968932962537_2016706419_n

Mye løpetrening nå, og jeg prøver å trene opp både fart og utholdenhet for et par-tre løp jeg har meldt meg på. På mandag ble det baneintervall for første gang på åtte måneder
.

Planen var å løpe 6 drag i terskelfart, men når formen ikke er der den var for et års tid siden, ble det noe tyngre enn bare terskelløping. Stivna litt på slutten av hvert drag, og hadde nok ikke orket så mange flere drag heller, men det ble en skikkelig kvalitetsøkt likevel.

Noen sånne økter framover nå, så vil nok formkurven stige fint. Bare så dumt at banen ligger på andre siden av byen, så dørstokkmila er litt ekstra lang, men én gang i uka må jeg da greie å komme meg dit. Og håpet er jo selvsagt å komme opp på 10 x 1200 meter etterhvert
. I terskelfart ;)

1 2