I dag går skisesongens store mål, Storlirennet av stabelen
. Uten meg på startstreken. 

I går måtte jeg nemlig ta den sure turen opp til rennkontoret og trekke meg. 

«Er du helt sikker?» spurte de som deler ut startnumrene

. Og da måtte jeg svare ja, selv om jeg tenkte nei, og hadde aldri så lyst til å prøve å gå likevel, og se om jeg klarte å komme meg gjennom uten større problemer. Det kunne jo hende jeg fikk det til. 

Men siden saken er at jeg har hatt betennelse i det ene kneet de siste par ukene (etter noen fall under en hockeykamp), og at jeg i tillegg klarte å dra venstreskulderen ut av ledd på trening, fikk fornuften seire denne gangen. Jeg har jo planer om å ha en fungerende kropp i noen år til, og jeg har vanskelig for å tro at knær og skulder ville blitt noe bedre av å gå over fjellet i dag. 

Slik så knærne ut et par dager etter den litt voldsomme hockeykampen:

  
Jeg har ikke noe bilder av den stakkars skulderen min, men fysioen min (han som behandler den andre skulderen min i tillegg) mente at det var ganske godt gjort at jeg fikk det til, med tanke på at jeg har trent skulderstabiliserende øvelser en til to ganger i uka i et halvt år nå…

Jeg sier meg enig
. Godt jobba, Janne. Og så tenker jeg at det virkelig ikke var meningen at jeg skulle gå noe skirenn i dag. 

Ekstra surt er det jo at jeg har fått trent ganske bra de siste par månedene, med en treningsvillig kollega som både har blitt med i styrkerommet og dratt meg med på klatring. Og løpinga har gått stadig fortere og med bedre teknikk

. Så jeg synes jeg kan få lov til å være bittelitt sur, i hvert fall ut dagen i dag. 

Jeg får bare se på det sånn: hvis jeg er sterk nok til å dra min egen skulder ut av ledd med rå makt, må det tyde på at jeg har gjort noe riktig på trening det siste halve året

. Så da er det vel egentlig bare å teipe skulderen, tappe kneet for vann og komme seg på trening igjen. Og satse på at jeg klarer å holde meg unna skader. Man lærer jo for hver skade man får. Det er et gammelt jungelord jeg fant på nå. 

Over og ut fra skadestuen i Meråker.

2015 sluttet akkurat sånn som det startet. 

1
. januar 2015 lå jeg utslått med omgangssyke, og jeg tilbragte årets første dag på sofaen med french fries og Pepsi som mine beste venner. 

31. desember 2015 gikk jeg krokbøyd hele kvelden på grunn av magekramper. Noe magegreier forfulgte hele familien i hele jula, og det resulterte i mye vondt og minmalt med matlyst.

Siste halvdel av året som gikk, går dermed inn i historiebøkene som de mest sykdomsbefengte månedene jeg har hatt på mange år
. Skikkelig triste greier, men nå som jeg klarte å starte det nye året med å være relativt frisk, og til og med har vært i aktivitet to av årets tre første dager, må det være lov å se litt lysere på det. 

 

 
I dag ble det til og med en kort langtur! Venstre kne skranglet litt, og skinnet under føttene er ikke så tjukt, men med tøying og herding skal det gå riktig så fint å fikse nettopp de to tingene. Det gikk ikke fort, men jeg var da ute en time og et kvarter og pustet frisk luft og matet øynene med natur og ørene med ny musikk. 

Selvsagt har jeg satt meg noen aktivitetsmål for året som kommer også. Her kommer de: 

• Drikke mer vann! Jeg er ikke så flink til det, så forbedringspotensialet er stort, og dermed er det lett å bli flinkere. En hydrert kropp er viktig for å orke å røre seg. 
• Logge minst 15 km aktivitet i uka nå i starten. Enten det er roing, jogging, sykkel eller ski, jeg SKAL gjennomføre 15 km med noe forhøyet puls hver uke. 
• Løpe halvmaraton. Jeg gir blanke i om det tar meg 4 timer å fullføre, jeg skal gjennomføre 21 km i år, særlig siden jeg ikke fikk rotet meg til å gjøre det i fjor. Tidsmål får komme når det nærmer seg. 
• Gjennomføre Storlirennet. Heller ikke det gjorde jeg i fjor. Dette er bare to måneder unna, så her har jeg dårlig tid, men målet er fortsatt bare å komme seg gjennom det, og ikke forbedre tiden fra 2014.
• Holde meg så frisk som jeg kan. Jeg antar at jeg bare må finne meg i en forkjølelse eller to, men med varme klær og raske skift etter trening, samt spise rett etter trening, skal det gå an å holde seg relativt oppegående. 

Mer enn dette tør jeg ikke love. Jeg synes det er ganske mye allerede. Men nå har jeg logget ganske mange kilometer denne uka, så om jeg kommer jeg ut en bitteliten tur i morgen, rekker jeg en og en halv mil aktivitet i årets første uke ;) Godt nytt år! (Edit kl. 23:13 – kom akkurat på at det er søndag i dag og mandag i morgen – så målet gikk litt skeis allerede den første uka, haha! Flaks det er igjen 51 uker av året.)