I kveld var det terrengløp i regi av bedriftsidretten her i Trondheim
. Hver torsdag kan man møte opp på angitt sted for å slite seg gjennom noen kilometer, og i kveld var det tre av dem på programmet, i nesten samme løype som BDO-mila
.

Jeg hadde litt høyere forventninger til meg selv enn det jeg klarte å få til i løpet, men det ble nok en grei treningsøkt å loggføre, om ikke annet. Og det er tross alt terreng det er snakk om, ikke asfalt
.

Første kilometer gikk litt treigt på grunn av kø rett etter start, og noen vanskeligheter med å komme forbi folk, men den store utfordringen min ligger i å disponere løpet. Jeg er ikke spesielt glad for å gå på smeller underveis i løp, så jeg safer som regel litt, selv når det bare er snakk om tre kilometer. Dumt og kjedelig, så her er det bare å lete fram noen triks.

Jeg har også merket meg at jeg blir kvalm når jeg begynner å nærme meg mål
. Om det er et tegn på at jeg har pushet meg selv bra, eller at jeg burde spise noe annet før løpene, aner jeg ikke. Det har ikke vært sånn før, det er noe kroppen har begynt med nå i vår

. Training effect på 3,4 betyr vel at jeg fortsatt har mer inne.

På den positive siden har jeg tydeligvis klart å jobbe kadensen opp på et brukbart nivå:

Jeg ligger vanligvis på rundt 166-170, men i dag har jeg vært flink, sier Garmin. Bare grønne og blå prikker, hurra! Snitter på 173 i dag og har maks på 200, så har litt å jobbe med, men det er mulig at jeg ubevisst har begynt å jobbe litt ekstra med stegfrekvensen etter siste besøk hos Löplabbet. Da har jeg vært litt flink i dag likevel!

Nok et løp lagt til i løpsbanken for i år. I forrige uke løp jeg BDO-mila!

Jeg meldte meg på mila med tidtaking, mens de andre to gikk for å ta tida selv. Hadde vel ikke verdens beste oppladning til dette løpet heller, men i motsetning til Tordenskioldløpet klarte jeg ikke engang å hvile meg i form til denne runden. Kanskje ikke så rart når jeg ikke en gang klarte å trene noe særlig ;)

Jeg må likevel si meg brukbart fornøyd med det som ble en fin treningsøkt. Jeg holdt nemlig på å komme for seint til start på grunn av heiing på de to andre, og ble liggende i KØ i ganske mange hundre meter etter start

.

Målet var likevel kun å løpe på følelse og ikke på klokke, og nok en gang kjente jeg at jeg fortsatt hadde en del å gå på da jeg kom i mål. Altså ikke løpt for full guffe, men likevel kommet i mål på en grei tid. Tror det ble rundt 55:30 i en relativt kupert løype. Kilometertidene har jeg ikke, siden jeg også hadde skrudd av autolap på klokka for at den ikke skulle stresse meg.

Det dette forteller meg, er jo at om jeg bare kommer i gang med litt mer systematisk trening, så skal jeg klare å perse på mila i september. Av de løpene jeg tar som trening i vår, har jeg ett igjen og det er Jentebølgen på ca. 5 kilometer. Etter det løpet starter jeg på med spesifikk styrketrening igjen, og en treningsplan med litt tydeligere rammer enn det jeg har nå.

Fram til nå har løpene bare vært for gøy og for trening å regne, så når startskuddet går 5
. september, vil jeg helst ha en del mer kilometer i beina, og flere terskel- og hardøkter i banken. Det store spørsmålet er likevel om jeg skal gå for pers på 10K eller prøve meg på en pers på halvmaraton igjen. Det valget må jeg vel ta relativt snart.

I juni tenker jeg også at jeg skal begynne å legge om løpeteknikken litt. Nye lavdroppsko + nulldroppsko gjør meg motivert for å jobbe mot å bedre løpsøkonomien litt. Her tror jeg det gjelder å skynde seg sakte, men jeg håper og tror at jeg med litt tid skal klare å kunne løpe litt mer effektivt!

Nettopp kommet hjem etter fullført Tordenskioldløp 2015! Det gikk ganske mye bedre enn jeg hadde forventet på forhånd, men nå var jo ikke forventningene all verdens, heller
. Jeg hadde planer om å ta det relativt rolig, så jeg bestemte meg ganske fort for å løpe kun på følelse og ikke etter klokka og kilometertider.

Det hele gikk ganske smertefritt for seg, og jeg kom i mål uten å ha hatt noen nær døden-opplevelse, og på en relativt ok tid også
. Offisielle resultater sier 53:57, klokken min sier 10 sekunder kjappere, altså 53:47.

Det som er litt dumt med dette løpet er at tiden begynner å løpe fra startskuddet går, ikke fra når man passerer startlinjen. Fryktelig teit for oss som startet litt lenger bak. Til og med på bedriftsløp klarer de å få til dette, litt rart at arrangørene bak et så stort løp som Tordenskiold ikke får rett tid på alle
.

Årets kilometertider. Tok meg god tid opp et par bakker etter halvløpt distanse, og klarte for første gang å holde igjen litt og ikke ta meg fullstendig ut
. Bra treningsøkt :)

Samma kan det være, jeg klarte nå å komme gjennom uten å dø, og faktisk ikke mer enn 2:20 dårligere tid enn i fjor, og da var jeg på stigende form, mens i år har jeg vært ganske elendig til å trene

. Så nå kan jo ting bare gå bedre, tenker nå jeg da. Jeg har hvilt mye og spist godt de siste dagene, så jeg tror nok jeg har hvilt meg i form. Spørs hvor lenge det varer ;)

En annen ting jeg lærte er at jeg løper frykelig mye bedre med musikk på øret enn uten. Så enkelt som det. Aldri et løp uten musikk igjen!

Beklager mye naken hud på bildet, men tror ikke det skal være støtende for noen.

Det er gøy å løpe med pulsbelte, men ikke så gøy når dette blir resultatet. Jeg måtte justere det underveis til en tilskuerdames store fortvilelse/glede (usikker på hva det var)
. Hun hvinte i hvert fall da jeg dro opp skjorta for å dra sensoren litt til side for midten, haha. Dette er SÅ vondt, ikke bare underveis, men i dusjen etterpå er det helt krise! Gah! Selv om jeg hadde teipet meg og alt. Bare å sette på mer polstring.

Nå skal jeg ta det litt med ro resten av kvelden. Beina høyt, litt Stratos, kosesokker og calf guards er oppskriften som skal følges!

Kjempelekkert!

 

I vår er jo målet mitt (som jeg har skrevet før) å stille i så mange konkurranser jeg har overskudd til, og lære meg å takle konkurransenerver, samt godta at jeg er i dårligere form enn i fjor på denne tiden. Så jeg har ivrig meldt meg på terrengløp i regi av bedriftsidretten her i Trondheim.

På torsdag skulle det løpes 4 km i terrenget ved Dragvoll/Bekken gård, og jeg tenkte at det måtte være overkommelig, selv for meg som har hatt lite hardtrening i det siste
. «Fire kilometer, det er jo bare flatt jern hele veien», tenkte jeg
.

Jeg skal ikke gå så nøye i detalj på dette løpet, men det var helt forferdelig tungt og til slutt også vondt. De første to kilometrene gikk greit, men de siste to var bare fæle, og på et tidspunkt var jeg oppe i 6:00/km, selv om det nesten var flatt! Det føltes som det gikk baklengs, og de siste 300 metrene gjennomførte jeg bare på ren vilje og i vill panikk ved tanken på at han bak meg skulle ta meg igjen.

Den siste kilometeren hadde jeg hold i sida, og jeg fikk det ikke bort verken med pusteteknikk eller ved å senke farten. Det der må jeg lære meg, altså. I tillegg ga jeg blod for en liten uke siden, og jeg tror kanskje det er en god grunn til at formen er så (unnskyld uttrykket) ræv

.

Jeg tappet ikke mer enn de vanlige 450 ml, men jeg har skrale jernlagre, selv om blodprosenten er fin, og det har gjort at jeg ikke alltid har fått lov å gi. Så nå må jeg begynne å spekulere på om jeg skal ta en pause til jeg er ferdig med løpssesongen
. Jeg ønsker jo meg mest i verden å få kunne løpe halvmaraton til høsten igjen, dersom jeg får lagt ned litt skikkelig treningsarbeid og får være frisk. Men da må jeg vurdere litt om jeg skal gi blod, og det føles fryktelig egoistisk å la være, bare fordi jeg skal klare å løpe litt fortere ;)

Over og ut fra tidenes verste terrengløper (enn så lenge).