Det går ikke spesielt fort på beina for tida. Det er helt greit.

Det er absurd å tenke på at en økt i sone 2 var i 6:30-fart eller noe deromkring for ti år siden. Nå lunter jeg rundt i 8:05-tempo for å holde meg i rett sone, og håper alle som fyker forbi skjønner at jeg er ute på «langtur». Som per nå er rett over 6 kilometer.

Det mest riktige er nok å bygge stein på stein ganske sakte. Jeg har hatt et skranglete kne, men på sist tur kjente jeg heldigvis igjen hva det var, nemlig runner´s knee. Vi er gamle kjente, og det er lett å tøye vekk, selv om jeg måtte stoppe tre ganger de siste par kilometerne.

Planen er å få lagt inn litt løpsspesifikk styrke fra starten av, sånn at jeg ikke dummer meg ut og skader meg med en gang. Kneet er jo et tydelig tegn på at det bør prioriteres, men jeg er ikke så bekymra som jeg var første gang jeg kjente at det var noe der.

Jeg har også kjøpt meg et par nye sko. Ved nærmere ettertanke var treningsskoa mine over fem år gamle, og jeg hadde uansett måttet bytte dem ut snart. Gamle sko kan være like skumle å løpe med som utslitte sko, så nå er det et par nye New Balance i stallen. Godt fornøyd med kjøpet, de funker veldig bra på asfalt, i alle fall akkurat nå.

Ellers har vi startet opp med cageball igjen på jobb. Var med på det i vår, til tross for null ballkontroll. Det er skikkelig gøy, og jeg får også en god økt ut av det.

Jeg har lest meg til at det nok er lurt å ta noe av sone 2-treninga på sykkel (eller noe annet som ikke er løping – kanskje roing?). Pulsen kommer jo opp uansett, og det kan være greit å spare beina. Nå løper jeg jo ikke farlig mye, men sikkert greit å variere uansett!

Har altså logga to økter siden sist; rolig tur og cageball. Får ta meg på tak og lage et styrkeprogram for knær og hofter som er blitt ti år eldre enn sist jeg drev og tenkte på å melde meg på konkurranser.