På torsdag hadde jeg kveldsvakt og benyttet dagen og finværet til å teste de nye terrengskoa. Det er et par VJ Maxx 2 (ikke spør hva tall og bokstaver står for), og de satt veldig godt på i butikken. Heldigvis satt de akkurat like godt da jeg fikk prøv dem litt i terrenget også.

Skulle egentlig bare ha en meget rolig tur opp bakkene til Geitfjellet, men det var gøy å jogge og dra på litt, så den turen ble ikke så rolig som tenkt. Og det er jo ikke så nøye.

Tok ca. 24 mins til toppen i ok gangetempo. Slo av en prat med en annen tindebestiger der oppe også. Folk er alltid ekstra hyggelige når de er ute i skog og mark!

Holdt på å ta feil vei på tur ned. Fikk endelig bruk for brødsmulekartet på pulsklokka og kom meg på rett sti ganske kjapt. Det er jo en liten bragd å rote seg bort på Trondheims mest populære fjell.

Jeg var også lur og hadde på linser, noe som gjorde at jeg faktisk kunne SE hvor jeg satte beina, som igjen betød at jeg kunne løpe ned. DET VAR GØY! Husker ikke sist jeg løp i terrenget, har vært redd for både ankler og knær også, men nå var det en skikkelig kosetur.

Fikk også kjent litt på hvordan det er å løpe med vest. Det var veldig overkill å ta med en liter vann i vesten på en tur på litt over 3 km, men fint å kjenne hvordan den satt. Føler vel ikke helt at jeg virkelig trenger en sånn vest – ennå.

Følte det var obligatorisk med en stopp innom Lavollen etterpå. De har alltid et eller annet som frister i disken, og siden jeg har teama opp med en sunnmøring for livet, har jeg lett for å velge svele (hyllkak) når det finnes.

Kort oppsummert: Veldig fornøyd med nye sko (og vest, selv om jeg føler meg som en dust med den på så korte turer), og veldig fornøyd med å ha funnet tilbake til terrenget. Asfalt er topp – terreng er bedre.