Jeg gikk jo på med friskt mot etter hjertebeskjeden, men kjente litt ekstra på det etter forrige fotballøkt, så jeg ble litt betenksom. Beleilig nok har det ikke vært fotballtrening de siste tre ukene, så jeg har ikke hatt noen hardøkter. Tenkte å teste litt neste tirsdag og se hvordan det føles. Men jeg har hatt noen andre fine økter!

Var ute på en kveldstur i perfekt løpevær en kveld da det plutselig var sommer igjen i slutten av september. 15 grader og gode bein, og bra flyt. Jobba litt med teknikk, og koste meg med å knekke noen koder for å få bedre løpssteg.

Måtte stoppe halvveis for å tøye litt (runner´s knee) og møtte min gamle nemesis; halvmaratonløypa fra 2014:

Jeg løp uten å se på klokka. Planen var sone 2, og det er på tide å lære kroppen hvordan det kjennes ut uten å kronisk se på håndleddet. Sånn gikk det:

Jeg løp jo selvsagt ikke fort, men dette var vel så midt i blinken som man kan få det på en sone 2-tur. Da jeg nærmet meg hjemme igjen, gikk jeg all in for å sette godt løpssteg, og kjente at «Yes, dette funker! Nå løper jeg kjempefort samtidig som det går lett!» og så kikket jeg på klokka og så at det fortsatt sto 7:55/km. Haha! Rom for forbedring!

I dag har jeg vært ute og hilst på Bymarka igjen. Skulle innom både Geitfjellet og Våttakammen, men de drev og la nye klopper på vei til Våttakammen, og det ble for mye styr å komme seg rundt, så jeg snudde og tok en ekstra runde rundt Lavollen i stedet.

Fikk sett en hakkespett i arbeid, og fikk også god utsikt over Trondheim.

 

En svele og en boks sjokomelk på Lavollen etterpå, og så bar det hjem for kveldsvakt i kveld.

Løpsrapport for dagen:
Distanse: 5,01 km
Vær: ca. 10-12 grader, lettskyet
Observasjoner: hakkespett og Johannes Høsflot Klæbo på rulleski (han så jeg ikke før jeg kjørte hjem igjen, men læll).