Det føles ut som jeg ikke har trent på mange måneder, men i det store og hele er det den siste måneden som har vært skikkelig ræva.

Jeg har hatt lite overskudd, og det er nok lurt å trene for å få overskudd, men hvordan skal man trene når man ikke har noe å trene med?

Løsningen ble en feriedag der jeg ikke gjorde noe som helst og en påfølgende helg av samme kaliber, null tenking på jobb og trening. Og det hjalp å få landet planlegging av jula på jobb, for der har jeg brukt litt for mye energi.

Denne uka ble det endelig cageball igjen etter noen uker med avlyste treninger.

Og jeg har fått tatt to joggeturer, den ene var en veldig fin tur, selv om føret var så som så. Jeg har heldigvis et par gamle sko som jeg har fått pigget opp:

Drømmeløpeføre:

Den andre joggeturen tok jeg i kveld, fordi jeg nå har fått koblet på en hel haug ledninger for et døgn-EKG. Det var ikke en så hyggelig tur. Jeg har hatt litt kribling i halsen de siste par dagene, så vi får se i morgen hvor smart det var, hehe. Men jeg tenkte det kunne være lurt for å se om det fanges opp noe. Mest sannsynlig gjør det ikke det, for nå har jeg ikke kjent noe til det tullet der på en stund, så mulig jeg har løpt meg syk for ingenting. Vi får se.

Uansett fint å få dele personlige helseopplysninger med hele internett!

Litt dårlig treningsmåned i oktober, av forskjellige grunner. Mye jobb, en del hjemme alene med barn og et litt skranglete kne. Jeg har runner´s knee, men det har også vært noe annet i venstrekneet, og det ble skikkelig vondt mot slutten av en cageballtrening. Jeg gjorde ikke noe spesielt, det ble bare vondt, og jeg bestemte meg for å hvile det.

Etter to uker prøvde jeg meg på en litt lengre tur på mølle. Klokka inn 10 km uten problemer, og gjennomførte ny cageballtrening noen dager etterpå. So far so good!

Tok meg likevel en tur til fysio i dag, og fikk bekreftet at det er noe greier der, men ikke noe skummelt. Sekkebetegnelsen «Jumper´s knee» ble vel egentlig diagnosen, så jeg gikk derfra med det jeg har trengt siden jeg begynte opptreningen; et styrketreningsprogram for mennesker over 40 som har tenkt å løpe langt, haha!

Jeg fikk beskjed om å muligens variere mellom sykkel, ski og løping gjennom vinteren, for å minske belastningen litt, og det hadde jeg også på blokka selv. Jeg lærte også at langturer på over 15 km ikke bør tas på mølle, fordi stegene blir så like. Så det er notert!

Det ble en tur til sportsbutikk for å finne treningsstrikk (jeg har lyst til å ha muligheten til å trene hjemme), og så fant jeg et par trekkingstaver til en billig penge! De ble med hjem, sånn at jeg kan trene elghufs og trene på å løpe med staver i tilfelle jeg bestemmer meg for det til fjellhalvmaraton.

Alt i alt går det ganske greit, formen er merkbart bedre enn for et par måneder siden, og så er det opp til meg å trene kneet. Jeg bør vel opp i 25-30 km på langturene før jeg begir meg ut på en 50K ultra, så det er bare å fortsette treninga og øke mengden meget gradvis.

Her fra en tur litt tidligere i måneden. 9 km ren asfaltløping, og med en Oreo som niste halvveis. Jeg er ganske n00b på å spise under trening, så det må nok også inn i planen etterhvert.

Jeg løper per nå 8 km på asfalt før jeg får vondt på utsiden av kneet, og det er en udelt positiv ting. For to måneder siden var det tøying etter 4, og på 10 km-økta på mølle trengte jeg ikke å stoppe i det hele tatt. Jeg løper også litt fortere med like lav puls. Fine greier!

Jeg gikk jo på med friskt mot etter hjertebeskjeden, men kjente litt ekstra på det etter forrige fotballøkt, så jeg ble litt betenksom. Beleilig nok har det ikke vært fotballtrening de siste tre ukene, så jeg har ikke hatt noen hardøkter. Tenkte å teste litt neste tirsdag og se hvordan det føles. Men jeg har hatt noen andre fine økter!

Var ute på en kveldstur i perfekt løpevær en kveld da det plutselig var sommer igjen i slutten av september. 15 grader og gode bein, og bra flyt. Jobba litt med teknikk, og koste meg med å knekke noen koder for å få bedre løpssteg.

Måtte stoppe halvveis for å tøye litt (runner´s knee) og møtte min gamle nemesis; halvmaratonløypa fra 2014:

Jeg løp uten å se på klokka. Planen var sone 2, og det er på tide å lære kroppen hvordan det kjennes ut uten å kronisk se på håndleddet. Sånn gikk det:

Jeg løp jo selvsagt ikke fort, men dette var vel så midt i blinken som man kan få det på en sone 2-tur. Da jeg nærmet meg hjemme igjen, gikk jeg all in for å sette godt løpssteg, og kjente at «Yes, dette funker! Nå løper jeg kjempefort samtidig som det går lett!» og så kikket jeg på klokka og så at det fortsatt sto 7:55/km. Haha! Rom for forbedring!

I dag har jeg vært ute og hilst på Bymarka igjen. Skulle innom både Geitfjellet og Våttakammen, men de drev og la nye klopper på vei til Våttakammen, og det ble for mye styr å komme seg rundt, så jeg snudde og tok en ekstra runde rundt Lavollen i stedet.

Fikk sett en hakkespett i arbeid, og fikk også god utsikt over Trondheim.

 

En svele og en boks sjokomelk på Lavollen etterpå, og så bar det hjem for kveldsvakt i kveld.

Løpsrapport for dagen:
Distanse: 5,01 km
Vær: ca. 10-12 grader, lettskyet
Observasjoner: hakkespett og Johannes Høsflot Klæbo på rulleski (han så jeg ikke før jeg kjørte hjem igjen, men læll).

Det går ikke spesielt fort på beina for tida. Det er helt greit.

Det er absurd å tenke på at en økt i sone 2 var i 6:30-fart eller noe deromkring for ti år siden. Nå lunter jeg rundt i 8:05-tempo for å holde meg i rett sone, og håper alle som fyker forbi skjønner at jeg er ute på «langtur». Som per nå er rett over 6 kilometer.

Det mest riktige er nok å bygge stein på stein ganske sakte. Jeg har hatt et skranglete kne, men på sist tur kjente jeg heldigvis igjen hva det var, nemlig runner´s knee. Vi er gamle kjente, og det er lett å tøye vekk, selv om jeg måtte stoppe tre ganger de siste par kilometerne.

Planen er å få lagt inn litt løpsspesifikk styrke fra starten av, sånn at jeg ikke dummer meg ut og skader meg med en gang. Kneet er jo et tydelig tegn på at det bør prioriteres, men jeg er ikke så bekymra som jeg var første gang jeg kjente at det var noe der.

Jeg har også kjøpt meg et par nye sko. Ved nærmere ettertanke var treningsskoa mine over fem år gamle, og jeg hadde uansett måttet bytte dem ut snart. Gamle sko kan være like skumle å løpe med som utslitte sko, så nå er det et par nye New Balance i stallen. Godt fornøyd med kjøpet, de funker veldig bra på asfalt, i alle fall akkurat nå.

Ellers har vi startet opp med cageball igjen på jobb. Var med på det i vår, til tross for null ballkontroll. Det er skikkelig gøy, og jeg får også en god økt ut av det.

Jeg har lest meg til at det nok er lurt å ta noe av sone 2-treninga på sykkel (eller noe annet som ikke er løping – kanskje roing?). Pulsen kommer jo opp uansett, og det kan være greit å spare beina. Nå løper jeg jo ikke farlig mye, men sikkert greit å variere uansett!

Har altså logga to økter siden sist; rolig tur og cageball. Får ta meg på tak og lage et styrkeprogram for knær og hofter som er blitt ti år eldre enn sist jeg drev og tenkte på å melde meg på konkurranser.

I går kveld ble det faktisk skitur på denne frøkna – noe jeg ikke hadde trodd skulle skje i år, faktisk! Dørstokkmila er litt lang for tiden, men ble mye kortere da Helge foreslo at jeg skulle bli med ham og Philip en tur i Granåsen og teste plankene
. Det er jo alltid mye lettere og gøyere å gå sammen med folk.

Har ikke rukket å bli i grisegod form enda, så jeg fryktet litt for tempoet til disse karene. I tillegg hadde jeg gammel CH10 (glider for plussføre) under skia, så jeg hadde ikke all verdens forventninger. Men frykten var ubegrunnet, og dette kan ha vært en av de hyggeligste skiturene jeg har vært med på
.

Vi holdt det gående ei lita mil, Philip i front og meg og Helge som baktropp. Philip er i relativt god skiform, så han fikk gjøre mest av drajobben, men det ble en solid økt utav det for oss alle
.

Etterpå var vi så lyriske alle sammen at vi begynte å fabulere om å gjøre dette oftere og kanskje til og med melde oss på Storlirennet – det famøse rennet jeg måtte melde avbud til i fjor på grunn av skader.

Jeg har veldig lyst, men da må formen bli litt bedre. Og det kan den jo bli hvis vi får til en sånn tur eller to i uka. Vi har i hvert fall et par måneder på oss, så får vi bestemme oss når det nærmer seg den 26. mars ;)

Det har egentlig gått ganske bra med treningen i det siste
. Det er litt skummelt å skrive det, for hver gang jeg gjør det, snur det som regel
. Får satse på at jeg ikke jinxer det denne gangen.

Jeg løper, går på ski og løfter ting, og klemmer det inn på fire økter i uka. Øktene på ski fungerer som rolig restitusjon, mens øktene på beina blir oftest tatt på mølle, og som regel er det progressive økter det går i (etter oppskrift fra Siri – starter på 9,5 km/t og øker med 0,5 km/t hvert femte minutt)
. Her om dagen ble det også en solid langtur på nesten to timer, noe kroppen overhodet ikke er vant med, men det gikk så lett å løpe at jeg ikke kunne ta meg råd til å stoppe.

Slik har løpeturene ute sett ut:

Fint vær å løpe i, men brodder har vært påkrevd, spesielt i Meråker.

Jeg har også hatt noen runder på ski (med raske briller, såklart!):

Akkurat denne turen var ikke spesielt vellykket, så jeg ga opp og dro hjem og løp istedet:

Jeg har hatt et par ganske råtne økter også, men det har i sin tur ført til at jeg har vært mer skjerpet på neste økt

. Så i bunn og grunn går det stadig bedre
. Jeg har en litt vond legg akkurat for øyeblikket, men mistenker at det går seg til med litt hvile, så det blir gruppetrening i morgen og ski på tirsdag. Og så bør jeg vel komme igang med noen ordentlige hardøkter igjen, det er bare en smule vanskelig å motivere seg…

 

Med massevis av nysnø i marka, kjentes det for dumt å ikke hive seg ut på ski mens vi faktisk har føre til det

. Ca 7 kilometer skate på ski som ikke er blitt glidet på to år, det er jo nesten å be om trøbbel, men skiene var faktisk ikke så aller verst! Kroppen var ikke helt med på notene, og alle skimusklene jeg ikke har brukt på år og dag ble fort stive, men alt i alt synes jeg det ble en ganske ålreit økt

.

De siste par ukene har jeg stort sett løpt når det har vært snakk om trening, og det har gått ganske bra
. Det har vært langturer for det meste, og små rolige joggingser når minusgradene har vært for mange, så det er snart på tide å dra på seg tøffetrynet og komme igang med motbakkeintervallene igjen. Og så håper jeg at jeg får til et par skiturer til før snøen forsvinner!