Denne bloggen kom til ved en hastefødsel i februar i 2014. Jeg satt og surfet rundt på nettet og kom over en superlekker blogg laget av en dame som drev med mye av det samme som meg: fotografi, webdesign og løping. Og da fikk jeg også lyst på en lekker blogg om trening.

Nå skal det sies at jeg ikke har kodet og designet websider på noen år, så kanskje det i seg selv var en liten drivkraft for å lage denne bloggen. Jeg liker jo å være kreativ.

Selv begynte jeg å trene systematisk igjen sommeren 2013, og siden har jeg bare fortsatt. Jeg har tidligere vært aktiv skiskytter, men etter at jeg la opp i 2003 har det bare vært sporadisk og halvhjertet trening. Ti år etterpå var det imidlertid slutt på det. Jeg var syk, lat, svak og hadde pust som en strandet hval. Og det var jeg lei av.

Jeg kontaktet PT Mats her i Trondheim og bestemte meg for å bruke feriepengene mine det året på 20 PT-timer. Antakeligvis mitt beste kjøp på mange år.

Jeg gikk fra være ei lei, lat og trøstespisende berte med klær som ikke passet lenger, til å bli ei sprek og sterk berte (med behov for ny garderobe). Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sterkere og aldri vært i bedre form enn jeg var i 2014, selv ikke da jeg var aktiv som skiskytter.

Så ble det blogg av det – mye for å dokumentere for meg selv, og for å samle tips og triks og motivasjon, kanskje til glede både for meg og andre!

I juni 2013 så jeg ut som en kjip fiskepudding – i juni 2014 så jeg sånn ut.

Jeg klarte kunststykket å bli overtrent på vei mot i pers i halvmaraton i 2014. Jeg hadde så mye overskudd og klarte ikke å la være å trene, pluss at det skjedde mye på jobb i tillegg, og dermed ble totalbelastningen for stor. Jeg var nesten for glad i å trene!

Jeg nådde likevel målet mitt, men etterpå ble det tungt å motivere seg til trening, og både kropp og hode trengte lang, lang tid på å hente seg inn igjen. Jeg løste det ved å trene kun når jeg hadde lyst, og bare rolige økter. Derfor ble det en del yoga og lange gåturer da jeg startet opp treningen igjen.

Hele greia ble altså til slutt for mye. Jeg ble nesten fanatisk når det kom til trening, jeg brukte så mye kapasitet på å tenke på hvordan jeg skulle nå målet mitt, og det tok lang tid før jeg i det hele tatt hadde lyst til å løpe igjen.

De siste årene har jeg likevel trent litt sporadisk. Jeg fikk barn i 2023, og etter det har det vært litt begrenset med tid (og lyst) til trening, men jeg har blitt veldig sterk i venstrearmen, etter mye bæring, hehe.

Nå er jeg på gang igjen! Om denne bloggen lever videre gjenstår å se. Den kan, om ikke annet, være en dokumentasjon for meg selv.