I dag gikk jeg til Löplabbet og ba pent om hjelp til å finne nye mengdetreningssko, siden de jeg har er blitt litt slitne. Jeg fikk både hjelp, sko og lynkurs i teknikk, og nå ser skoparken min sånn ut:
Vi kan hilse på dem. Fra venstre mot høyre:
1. Øverst til venstre, hvite: Mizuno Wave Rider 16. Brukes mest på bane.
2. Knallgulgrønne: VivoBarefoot ONE
. Nye i dag, forfotsko (nulldropp)!
3. Brooks PureFlow 4. Nye i dag, mengdetrening (lavdropp).
4. Adidas Adizero Adios Boost 2.0. Konkurransesko.
5. Brooks GTS 13. Mengdetrening.
6. Nike Lunarfly 4. Egentlig ikke til trening. Brukes når jeg går langt/er på jobb.
7. Salomon Trail SCS GTX. (Haha, alle disse bokstavene!) Terrengsko.
8. Nike Free 5.0. Brukes til å gå i eller trene styrke
in the choice of therapy (shared decision making)of men aged 40 and above identified ED as the health issue generic viagra.
.
(Jeg har også hatt noen eldre Adidas- og Nike-modeller som er kassert, men dette er nåværende park. I tillegg hadde jeg også et par Karhu Strong Fulcrum Ride som er de beste skoene jeg noen gang har hatt på foten. Måtte kastes i fjor, modellen er utgått, og jeg hadde kjærlighetssorg i tre måneder.)
De to nyeste er altså de knallgrønne (Vivobarefoot) og de blå (Brooks) ved siden av. Jeg fikk en liten a-ha-opplevelse på mølla i dag, da jeg prøvde nulldroppskoene. Jeg lander vanligvis på mellomfot når jeg løper, noe jeg har trent meg opp til etter å alltid ha landet på hælen tidligere.
Med nulldroppskoene og med en kadens («løpetakt») på opp mot 180 steg i minuttet, ble jeg tvunget frem på forfoten, og fikk et mer effektivt steg og en bedre løpsteknikk. Jeg har også en knekk i hofta (er litt svak der), og den ble også rettet opp litt da jeg fikk skutt frem hofta mer og jobber litt annerledes med beina.
Brooks-skoene har også lavt dropp (4 mm), så jeg håper at jeg med litt tid og stunder kan klare å trene opp løpeteknikken min. Akkurat nå er den jo bare trist, noe som i grunnen også beskriver hele kroppen for øyeblikket. Den er rett og slett litt lei seg fordi jeg er i så dårlig form. Men det har jeg jo alle mulige forutsetninger for å rette på nå!
I dag blir det altså Tordenskioldløp. Eller for meg: Tordenskiold-jogg. Jeg er på ingen måte i stand til å løpe en mil i konkurransefart nå, så jeg håper jeg klarer å beholde humøret etter å ha kommet i mål til det som blir min dårligste mil-tid på en stund.
Over og ut fra JoggeJanne.